Mellom fjord og fjell går Asbjørn Lutro og Krystof blant de 17 000 frukttrærne. Hendene flytter på greiner og strekker seg etter eplene. Det er ikke tilfeldig at dét eplet henger akkurat der på den greinen. Faktisk er det lite som er tilfeldig. Hendene som nå søker gjennom trærne, er de samme som år etter år, sesong for sesong, hjelper treet å bære fram nettopp disse eplene. “Min jobb er i stor grad å forstå naturen og legge til rette for at trærne og frukta får best mulig vekstforhold” forteller Asbjørn. Jobben innebærer gjødsling av jorda, beskjæring av trærne og dyrking av nye trær. Arbeidet går året rundt. Slik har det vært i nesten tusen år i Hardanger. Siden munkene på 1300-tallet satte de første frøene i bakken. Asbjørn’s hånd løfter frem et eple og kjenner på det. “Her har vi det optimale eple” sier han, og legger det forsiktig i kassen.
EPLETS KJEMI
Det oser av frisk eplehage i bakeriet idet den samme kassen ankommer bakeriet. Eplet som Asbjørn plukket har funnet sin vei inn til oss. Andre Løvaas, vår kvalitet - og produktutviklingssjef, løfter det opp. Han kjenner på det. “Til eplekake må vi ha faste syrlige epler, og Discovery har en fin syre, den funker både i kake og kompott” forteller han. Kjemien skal stemme når vi baker, så når eplesesongen er her, er det eplets egenskaper som bestemmer hvilken sort vi bruker. Heldigvis bor vi i et land med god grobunn for epler, og fra Hardanger får vi tak i flotte, røde Discoveryepler som vi bruker i baksten. Det var nemlig ikke tilfeldig at munkene slo seg ned i Hardangerområdet. Dyrking var et arbeid de verdsatte og her var det et særlig optimalt klima for fruktdyrking. Eplene trives i det kjølige, lyse klimaet ved fjorden, og eplesmaken blir en god blanding av friskhet, sødme og syrlighet.
INGEN SNARVEI TIL ET EPLETRE
Ikke langt fra Asbjørn og Kristof finner vi også gården til eplebøndene Sveinung og Silje Lerøy Raunsgard. Kanskje er det de to barna deres som gir dem en ekstra drivkraft til å tenke langsiktig og på miljøet i deres investeringer? Vanning av trærne gjøres fra egen brønn, de håper å få til vannbåren varme i huset og på sikt også energi av solceller. Silje, som er bibliotekar, er opptatt av nye løsninger men inspireres også av generasjonene før dem. Da hadde Sveinungs besteforeldres et sjølbergingsbruk der, og bestemoren gikk en halvtime hver dag til seters for å melke kyrne for så å selge overskuddsmelk til nabogårdene. Det ligger noe i fortidens kunnskap som Silje vil ta vare på i deres gårdsdrift. Og til våren vil hun plante trær av den gamle norske eplesorten Thorstein.
Når fargen på trærne forvandles til sin karakteristiske rødoransje palett vet vi at høsten er her. På denne tida synes vi det er godt å senke tempoet, fyre i peisen, bake ei eplekake, og også sende noen tanker til de som har vært her før oss og lagt til rette for det vi har nå. I dag baker vi derfor ei eplekake til de som gjennom alle tider har bearbeidet jorda og tatt vare på trærne, og til nåtidens eplebønder som tenker på neste generasjon i det ett nytt tre skal plantes. Vi baker den også for de som har prøvd og feilet med baksten, og kommet frem til den optimale oppskrifta som vi i dag bruker i Åpent Bakeri. På Damplassen løfter Geir frem et brett med eplekake fra steinovnen. Oppskrifta er det Geir sin kones bestemor, Bjørg Helene Hansen, som har perfeksjonert. Ei eplekake blir derfor ikke bare ei eplekake. I den ligger kunnskapen i alle hendene som har vært med på å skape den. Og det er ikke sikkert hendenes verdi kan fullt og helt settes ord på eller tallfestes, men når du nå smaker på sesongens eplekake er vi sikker på at du vil kjenne den.
HER ER OPPSKRIFTEN TIL EPLEKAKA VÅR
